Indianerliv i leiligheten

Det er tirsdag kveld og tv-en durer og går. Jeg sitter i en ikea-stol med 25 års garanti og fordøyer det ene tv-programmet etter det andre. Midt i dette spretter det en litt morsom tanke opp fra idébøtta ved siden av meg. Hadde det ikke vært deilig å være indiananer tenker jeg. Ikke en indianer som bor innesperret i et reservat midt i mellom storbyer, mer som en vi kan lese om i blader som Sølvpilen.

(www.millendorf.de/grafik/seminare-indianer.jpg)

Alle indianere med litt vett i skalpen har en hest, jeg vil ha en stor og hvit hest som løper fort. Hesten skal hete Sølvfaks og den skal være av en særs god rase som stammer fra Høvding Tigersprangs beste hest, Sorte Gull-lynet. Når jeg rir over den langstrakte og uendelige prærien, så rir jeg så fort at støvet ikke rekker å virvle opp før to soldanser og en regndans senere. Nok om fart.

Mitt navn er Dnum Rejg den Lettkledde. Alle indianere er lettkledde, det er en realitet, og de liker det. Mitt navn vil da kanskje ha videre liten effekt, men jeg vil være kjent blant inianerne i stammen som den stolteste av å være lettkledd.

Tilbake til virkeligheten, det ringer på!

Jiiiiihaaa!