Selskap i bur.

Nå som jeg på nytt nærmer meg den helt spesielle dagen da tid og rom blir overflødig, verdensrommet brytes ned for så å bygges opp igjen, nei, jeg snakker ikke samsara, og, nei, jeg snakker ikke om overdreven bruk av komma, er det på tide å trekke fram varmelampa og plassere den over et godt likt og godt brukt ord. Jeg snakker selfølgelig om ordet "Bursdag". Vi har andre ord som betyr akkurat det samme og dette er for eksempel "fødselsdag" og ikke minst "gebursdag". Ordet bursdag kommer av ordet gebursdag som er en slags fornorsking av fornorskinga. Gebursdag stammer fra tysk: geburt, som betyr birth(eng) og fødsel(nor) og gir ord som birth -day(eng) og fødsel -sdag(nor). Noen steder forekommer det at spesielt interesserte og et fåtall tyskervennlige tar i bruk ordet gebursdag som et godt elternativ for å krydre selskapet med det litt mer formelle, eller bare for å skape en svak fornemmelse av bursdagsfeiring under tysk beleiring. Det som er det rare med dette ordet er at det har fått en andre fornorsking i senere tid, hvis gebursdag er kua er bursdag kalven. Smak på ordet bursdag.

Hva kan man forstå av et slikt ekstrafornorsket ord, gir ordet noen mening? Burs -dag. Hvis en flytter r-en ett hakk frem får vi Brus-dag og dette kan stemme godt overens med det som skjer i slike tilstedninger. Barn møtes og drikker brus. Likevel velger jeg tro at det ikke er tanken bak dette ordet. Fonologisk uttalt kan det høres ut som navnet på en kjent og sterkt mislikt amerikansk president, men det siste vi trenger er vel enda en dag der det legges til rette for feiring av denne presidenten.
Ordet skal nok tydes mer direkte. Jeg tenker på ordet bur, cage(eng). Jeg smaker. Et ord som starter med en eksplosjonslyd, en lang vokal og slutter med et saftig kattemurr. God smak. Det høres nesten ut som om det er en dag for å sette noen i bur, eller sette noen i bås, overraske noen uanmeldt som i en overraskende overraskelsesfødselsdag. Eller er det kanskje fordi mange fikk undulater og papegøyer og sånt i bursdager før, fellesnevneren er at det må være i et bur. Hvis jeg spinner videre på tanken så er kanskje dette buret bare et annet ord på innpakningen, boksen eller papiret rundt gaven er buret. Ser man på ordet med nynorske auge, så kan en kanskje tro at det er personene som bor, bur, her som har dagen. Den som fyller år har ansvar for å byde inn til festiviteter på/i det stedet der en bor.

Det er ikke lett å holde hodet kalt og leggen stram når en må hamle opp med slike merkelige og tvetydige ord. Kan vi ikke bare kalle en spade for en spade og en geburt for en fødsel?