Hei Hugo!

No kan det sjå ut som om den relativt lange sabbatsperioden er over for denne gong. Medan bloggen har lagt i dvale har livet fortsatt, merkelig nok. Om eg hadde vore full av inspirasjon og engasjement kunne eg kanskje fortalt om det her, men nei. Akkurat i dag vil eg berre seie at me er i live, og at det ikkje er mykje som skal til for å sprite opp ein ellers daff søndagskveld. Har du prøvd deg som tyrefekter med ein liten dæsj fantasi, eit kjøkkenhandkle med raudt mønster og ein frivillig okse?

 

Har du sagt hei til ugla Hugo?

Snø i Bergen!

Snøen daler ned i bøller og korker her i Bergen. Her er noen av de første vinterbildene våre. Du ser at både fløyen, vidden og ulrikken er dekket av mange, mange, millimeter med nysnø. Nå er det bare å hente fram skiene og pakke sekken for toppturer. Snøen ska hem!

Jeg snører min sekk,

jeg spenner mine ski.

Vi løper opp til Ulrikken

og renner på akebrett!

Omredning av stuen vår

Dette skrives like før min første eksamen på to og et halvt år.

Eksamenstiden går over flere forskjellige faser. Vi kan kanskje kalle det eksamenens stadier. Første stadie er det typiske "kommer-jeg-igjennom-denne-eksamen-og-vil-gruppearbeidet-egentlig
-fungere-fasen".
Jeg kan nå si at denne fasen er gjennomgått og at den er bestått med slikt glansemiddel du får på bladene på en plante når du handler hos interflora. (Du trenger aldri å tørke støv av plantene, bare spray de med glansemiddel og alt blir glansfullt).
Fase nummer to er "jeg-tror-jeg-kan-dette-nå-men-kanskje-det-skjer-no-uforutsett-som
-vil-gjøre-meg-forvirret-og-tenker-at-det-er-noe-jeg-ikke-kan-likevel-fasen".
Her må jeg også si at jeg begynner å få ganske god kontroll, jeg regner fasen som passert.
Nå er tiden for kanskje den mest forvirrende fasen i en eksamentid; "jeg-får-lyst-til-å-omrede-stuen-og-gjør-det-med-en-gang-fasen".



Dette har nettopp skjedd og nå sitter Dnumrejg og Dnivie i den nytt omredde stuen og skriver blogg, leser guinnes-rekorder og ser på Venner. Jeg må si jeg er fornøyd med omredingen, møblene har fått en mer likevekt av bruksområder og fått mer personlige fornøyelse av å være til og ikke minst være et godt møbel. Vi har fått en "tv-sofa-del" og en "spise-sofa-del" og i tillegg en "lesestol-med-smal-hylle-fra-ikea-del". Sofaene står i en "sofakos" (sofaene står med ryggen mot hverandre), i midten av rommet og dette skaper et mer troverdig og inkluderende rom. Jeg lever i den oppfatning av at også en sofa har behov for små doser med intimitet til andre sofaer fra tid til annen.


(et typisk eksepmpel på en "sofakos")

Vi har fått et rom som oser av respekt og toleranse og ikke minst en jordnær varme.
Takk for meg...

Oppramsing

Ein hytte-til-hytteturar
Eit blogginnlegg
Eit fotokamera
Eit bilete
Ein natur
Ein Gud
Ei tru
Ein link
Ei seng
Ei natt
Eit liv

Eg er takksam
Eg er go'sliten
Eg er trøytt
Eg er nøgd

Kven er du?
Kva vil du?
Er du nøgd?

Bergen, spis slaps!

I dag er det første vinterdag. Hva kan vi vente av vær i Bergen i vinter? For en som er vant til masse fin og kald snø kan ryktene om det snøtilbudet Bergen har virke skremmende og ganske deprimerende. Har aldri tenkt på det som et alternativ å gå vinteren igjennom uten å få oppleve store mengder nysnø. Så fort slapset legger seg i Bergen, flytter tankene seg nordover.

Ingen liker slaps
bortsett fra noen bergensere
slaps er ikke noe å samle på
slaps tjener ingen godt
bortsett for de som selger det
Ingen liker slaps

Alle elsker snø
bortsett fra noen bergensere (som liker slaps)
lyden av snø under beina
snø tar helt av
bortsett fra for de som selger slaps
Alle elsker snø

Bokklubbens avdeling for veldedighet

For alle som liker bøker eller bare har behov for å fylle bokhylla si med deilige bok-skatter, så har bokklubben nå kommet med et meget gunstig innmeldingstilbud. Noen kjappe trykk på makken så har du gavekort på 1000 høvdinger som du kan bruke på nesten alle de bøkene du alltid har ønsket deg. Det er verdt å ta en titt. Vi i "skofrisone" vet å sette pris på en masse gratis bøker portofritt sendt på døra, vi takker bokklubben for tilbudet som sitter som en kule. Fra hver en bortgjemt krok, løp til bokklubben og kjøp en bok. (ikke bare en, men mange bøker)

Bringebær, dans og spørsmål

Luske, luske, luske


Å danse er å bevege seg til musikk. På torsdag lærer eg å danse swing. Det er kjekt, men litt skummelt. Eg vil ikkje drite meg ut framfor folk. Eg vil vere flinkare enn eg er. Teit. Å danse når ingen er i nærleiken er konge. Då kan eg vere so teit eg vil. Å ikkje trenge å tenke på dei andre er deilig. Alle skulle prøvd å danse når ingen ser på. Det er frigjerande. "Du er rar," seier du. "Har du prøvd?" seier eg. "Nei," seier du. "Prøv!" seier eg.

Hopp, hopp, hopp!

I dag er det tre spørsmål eg gjerne vil ha svar på:

1. Kor gammal vart Dnumrejg i dag?

2. Kva sang byrjar med: Getting used to the silence, used to waking up alone ?

3. Kva skonummer (europeisk) er dei fine, rykande ferske tilbodsfjellskoa som Dnivie har investert i?


PS: Vår sjangerlause tilnærming til bloggfenomenet dei siste dagane har ikkje ført til den overveldande tilstrauminga av lesarar og kommentatorar som det vart oss førespegla. Etter ei analyse av saka, med tilhøyrande tilbakemelding frå lesaren, er bilete, brukarmedverknad og reportasjar frå dagleglivet mine nye satsingsområde. Kanskje.

Noreg på langs

Meiningsytring:

Argh!
Når eg ser på 71 grader Nord, som oftast litt forsinka på Dnumrejg sin makk, storkosar eg meg. No storkosar eg meg. Berre ein ting er som eit rusk i pannekaka - herr T.S.. Ikkje i heile mi tid som tvtittar kan eg hugse å ha dumpa borti ein programleiar med eit like monotont toneleie og stakkato uttale! (Eg er ikkje heilt inne i terminologien, men han snakker i alle fall utrulig følelseslaust og latterlig) Kvar er livsgleda og engasjementet?


Forresten er det endå eit rusk i mi famøse pannekake. Av ein eller annan grunn syns dei det er kjempekos å sende portretta av deltakarane fleire gonger, som om det ikkje var nok å sjå dei ein gong. Jaja. Eg er ikkje i humør til å vere morosam. Eg berre ser på TV på makk og er litt irritert. Eg kan heller vere morosam ein anna gong. Fred ut!

Indianerliv i leiligheten

Det er tirsdag kveld og tv-en durer og går. Jeg sitter i en ikea-stol med 25 års garanti og fordøyer det ene tv-programmet etter det andre. Midt i dette spretter det en litt morsom tanke opp fra idébøtta ved siden av meg. Hadde det ikke vært deilig å være indiananer tenker jeg. Ikke en indianer som bor innesperret i et reservat midt i mellom storbyer, mer som en vi kan lese om i blader som Sølvpilen.

(www.millendorf.de/grafik/seminare-indianer.jpg)

Alle indianere med litt vett i skalpen har en hest, jeg vil ha en stor og hvit hest som løper fort. Hesten skal hete Sølvfaks og den skal være av en særs god rase som stammer fra Høvding Tigersprangs beste hest, Sorte Gull-lynet. Når jeg rir over den langstrakte og uendelige prærien, så rir jeg så fort at støvet ikke rekker å virvle opp før to soldanser og en regndans senere. Nok om fart.

Mitt navn er Dnum Rejg den Lettkledde. Alle indianere er lettkledde, det er en realitet, og de liker det. Mitt navn vil da kanskje ha videre liten effekt, men jeg vil være kjent blant inianerne i stammen som den stolteste av å være lettkledd.

Tilbake til virkeligheten, det ringer på!

Jiiiiihaaa!

Korleis reparere ein sofa

Det er lett å lire av seg ei mengd med filosoferingar og funderingar rundt meir eller mindre merkelige tema, men kva nytte er det i det? Korleis kan nye tolkingar av ordet bursdag revolusjonere kvardagen til den utslitte og nedbrotne student? Er det ikkje med praktiske rettleiingar om korleis dykk der ute skal takle dei små nedturane i tilværet? Heilt objektivt vil eg her forskuttere svaret frå dykk høgverdige lesarar og svare:

JA!

Difor er vil eg med glede (jfr. KRIK-messa) introdusere for dykk første del i ein serie med praktisk vegleiing: Korleis reparere ein sofa...

1. Det første som må gjerast er å lokalisere opphavet til problemet.

Døme: Ein vill gjest som på søndag kveld nyttar den velkjende tyngdelova til å dale ned i sofaen. Dette vert tett fulgt opp av ein sprø knekkelyd, og rumpa er plutselig plassert under normal sittehøgde.

2. Neste skritt på vegen er å finne ut kor gale det har gått. Det er ønskelig med ein tilstandsrapport på eit par sider der problemet vert utgreia, men det er ikkje absolutt nødvendig for det vidare arbeidet.


Døme: Ein stokk (evnt. omtala som pinne, bjelke eller planke - eg klarer aldri å definere dette trestykket heilt forståelig for andre) i den essensielle hjørnekonstruksjonen i sofaein er knekt beint av, og har i farta tatt med seg litt av den omkringliggjande floraen. Det fører til utglidingar på langsida, og enkelte fatale samanbrot langs forsyningslinja.

3. Tilbod og etterspørsel er det berande prinsippet for punkt tre. Plutselig er det dukka opp eit trong for trevare og spiker til å fikse såret med, og har du då lett tilgjengelig nokon som kan forsyne deg med dette? Det mest konvensjonelle er å gå i ei byggevareforretning, men det kan munne ut i økonomisk katastrofe for ein einslig student. Alternativt kan ein oppsøke ein byggeplass og tigge, dersom du er frimodig nok til dette (noko eg dessverre ikkje var). Det tredje du kan gjere, og min personlige favoritt, er å utnytte slekt og vener som er plassert lageleg til for hogg.


4. Om du framleis har livsgnisten og pågangsmotet i behold når du er komen til fase fire er det tid for den praktiske biten. Det går rykter om at den inneheld sag, stokk, spiker, hammer og sofa, men sidan eg synes det er mykje kjekkare å skrive blogginnlegg kan eg ikkje seie noko sikkert. Lukke til!

Selskap i bur.

Nå som jeg på nytt nærmer meg den helt spesielle dagen da tid og rom blir overflødig, verdensrommet brytes ned for så å bygges opp igjen, nei, jeg snakker ikke samsara, og, nei, jeg snakker ikke om overdreven bruk av komma, er det på tide å trekke fram varmelampa og plassere den over et godt likt og godt brukt ord. Jeg snakker selfølgelig om ordet "Bursdag". Vi har andre ord som betyr akkurat det samme og dette er for eksempel "fødselsdag" og ikke minst "gebursdag". Ordet bursdag kommer av ordet gebursdag som er en slags fornorsking av fornorskinga. Gebursdag stammer fra tysk: geburt, som betyr birth(eng) og fødsel(nor) og gir ord som birth -day(eng) og fødsel -sdag(nor). Noen steder forekommer det at spesielt interesserte og et fåtall tyskervennlige tar i bruk ordet gebursdag som et godt elternativ for å krydre selskapet med det litt mer formelle, eller bare for å skape en svak fornemmelse av bursdagsfeiring under tysk beleiring. Det som er det rare med dette ordet er at det har fått en andre fornorsking i senere tid, hvis gebursdag er kua er bursdag kalven. Smak på ordet bursdag.

Hva kan man forstå av et slikt ekstrafornorsket ord, gir ordet noen mening? Burs -dag. Hvis en flytter r-en ett hakk frem får vi Brus-dag og dette kan stemme godt overens med det som skjer i slike tilstedninger. Barn møtes og drikker brus. Likevel velger jeg tro at det ikke er tanken bak dette ordet. Fonologisk uttalt kan det høres ut som navnet på en kjent og sterkt mislikt amerikansk president, men det siste vi trenger er vel enda en dag der det legges til rette for feiring av denne presidenten.
Ordet skal nok tydes mer direkte. Jeg tenker på ordet bur, cage(eng). Jeg smaker. Et ord som starter med en eksplosjonslyd, en lang vokal og slutter med et saftig kattemurr. God smak. Det høres nesten ut som om det er en dag for å sette noen i bur, eller sette noen i bås, overraske noen uanmeldt som i en overraskende overraskelsesfødselsdag. Eller er det kanskje fordi mange fikk undulater og papegøyer og sånt i bursdager før, fellesnevneren er at det må være i et bur. Hvis jeg spinner videre på tanken så er kanskje dette buret bare et annet ord på innpakningen, boksen eller papiret rundt gaven er buret. Ser man på ordet med nynorske auge, så kan en kanskje tro at det er personene som bor, bur, her som har dagen. Den som fyller år har ansvar for å byde inn til festiviteter på/i det stedet der en bor.

Det er ikke lett å holde hodet kalt og leggen stram når en må hamle opp med slike merkelige og tvetydige ord. Kan vi ikke bare kalle en spade for en spade og en geburt for en fødsel?

Vesle lerka

Nokre spør om kven vi er. Andre er meir opptekne av kvar Willy er. Som ei syntese (jfr. David Hume) av desse to kan vi spørje oss kven Willy er, men det trur eg det er vanskelig å få svar på. Å trenge inn i sinnet til denne høge spinkle mannen med kvit og raud-stripete genser og topplue er det ingen som hittil har klart, so korleis skal vi då få vite kvifor han skjuler seg i so mange ulike kulturelle, sosiale, naturale og historiske omgivnader?

Livet er fullt av meir eller mindre gode spørsmål (det foregåande dømet var eit av dei mindre gode) som vi søker å få svar på, men ikkje heilt maktar å gripe. Slik vil det framleis vere, sjølv om du no leser eit rotete blogginnlegg som hadde tenkt å hjelpe deg. No må eg berre innrømme at eg er på glattisen og i staden slutte med nokre ord frå ein song av Per Sivle:


"Og velse lerka ho hev det so,
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo;

Då kved ho i med sin gladaste song!
Då trur ho på vår med ein einaste gong!"

"Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gje meg i soltru å kveda med deg!"

Oppklaring rundt bruk av skoty

Du tenker kanskje no at vi (eg) er ein gjeng fanatikarar (einsam fanatiker) som nektar folk å gå på noko meir enn det Gud gav oss, men slik er det altså ikkje. Bloggtittelen siktar til den type skoty som eine og aleine vert nytta ute i søle, regn, vind, sand, grus og andre fælslege og nedbrytande omgivnader. På den andre sida av fottyskalaen har med altså dei høgverdige artane til innebruk, som tøflar og slippers. Desse er det altså lovlig å ha på beina medan du les dette. Personleg er eg tilhengar av halvhøge, mjuke tøflar med gummisåle (sjå under).